-
1 bud
bidding, commandment, guess* * *I. (et -e)( person) messenger;( som bringer varer ud) delivery man (, boy),( bydreng også) errand boy.II. (et -)( befaling) command;( besked) message;( efterretning) word ( fx send word when you have arrived),F tidings pl;( tilbud) offer;( ved auktion) bid;( gæt) guess;[ de ti bud] the Ten Commandments, the Decalogue;[ fornuftens bud] the dictates of reason;[ sende bud efter] send for;[ der var bud efter ham] he was sent for,(T: han var i fare) he had a close shave; it was a near thing;[ på hans bud] at his command;[ et bud på]( ved auktion: pris) a bid of,( ting) a bid for ( fx a bid of £1,000 for this painting);(fig: skøn) an estimate of,( gæt) a guess at, a bet for,( idé) an idea of;( forslag) a suggestion for;[ give et bud på] make an offer (, a bid) for;(fig) give an estimate of; guess at; give an idea of; suggest;[ have bud til](fig) have a message for,( henvende sig til) be aimed at;[ sende bud til] send a message to; send word to. -
2 han
онбыкмужественный* * *[han] sb. -nen, -ner, -nemeсамец, лицо мужского пола———————— [han] pron., ham, hans [ham], [hans]онdet er ham med det røde hår это он, тот рыжеволосыйdet var ham, der gjorde det это он сделал этоdet er mit bud på, hvad vi skal gøre вот мое предложение того, что нам нужно делать -
3 command
1. verb1) (to order: I command you to leave the room immediately!) beordre, befale2) (to have authority over: He commanded a regiment of soldiers.) ha kommandoen over, kommandere3) (to have by right: He commands great respect.) kunne forlange; nyte2. noun1) (an order: We obeyed his commands.) ordre, befaling, kommando, bud2) (control: He was in command of the operation.) kommando•- commander
- commanding
- commandment
- commander-in-chiefbefale--------befaling--------by--------kommandere--------kommandoIsubst. \/kəˈmɑːnd\/1) befaling, bud2) ( militærvesen) ordre, kommando3) herredømme, makt, myndighet4) ( militærvesen) kommando, kommandering5) herredømme, kontroll, makthun har hele situasjonen under kontroll, hun har fullstendig herredømme over situasjonen6) ( om språk) beherskelse7) disposisjon, rådighet8) ( militærvesen) kommando, kommandostilling, kommandogruppe9) ( EDB) kommando, kommando-at the word of command på gitt signalbe in command føre kommandoen• he is first\/second in commandhan er øverstkommanderende\/nestkommanderendedo something at\/by sombody's command gjøre noe på noens ordrein command kommanderende, befalshavende• who is the officer in command?place in command of få kommandoen over, sette til å ledetake command of ta kommandoen overthe higher command øverstbefalende, det høyere befaletunder the command of somebody under noens kommandoword of command kommandoordIIverb \/kəˈmɑːnd\/1) gi befaling til, gi ordre til, befale, kreve, forlange, (på)by2) ha kommandoen over, kommandere3) være herre over, beherske4) disponere (over), råde over, ha rådighet over5) ha, nyte• he commands our respect \/sympathy\/obedience6) beherske, dominere, ha utsikt over7) kunne forlange (en pris), kunne kreve (en pris)kunne forlange\/kreve hva man vilYours to command ( gammeldags) Deres ydmyke tjener -
4 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
5 justice
1) (fairness or rightness in the treatment of other people: Everyone has a right to justice; I don't deserve to be punished - where's your sense of justice?) rettferd(ighet)2) (the law or the administration of it: Their dispute had to be settled in a court of justice.) domstol, retten3) (a judge.) dommer•- do
- in justice torettsubst. \/ˈdʒʌstɪs\/1) rettferdighet, rett2) berettigelse, riktighet, rimelighet3) dommer (spesielt i et lands høyesterett)administer justice holde rettbring someone to justice arrestere og stille noen for rettendispense justice holde rettdo\/render justice to somebody være rettferdig mot noendo justice to something vise at man setter pris på noeyte noe rettferdighetdo oneself justice gjøre sitt beste, vise hva man kanin justice i rettferdighetens navn, med grunnin justice to for å være rettferdig motthe justice of det riktige iMr. Justice... (britisk, i tittel) dommer... (i High Court of Justice)• Mr. Justice Smithrough justice forklaring: overfladisk og\/eller unøyaktig behandling i rettssystemet( overført) harde bud, høste det man sår -
6 pride
1) (a feeling of pleasure and satisfaction at one's achievements, possessions, family etc: She looked with pride at her handsome sons.) stolthet2) (personal dignity: His pride was hurt by her criticism.) stolthet, æresfølelse3) (a group (of lions or of peacocks): a pride of lions.) flokk•- the pride of
- pride of place
- pride oneself on
- take pride in Isubst. \/praɪd\/1) stolthet, selvfølelse2) hovmod, overmot3) glans, prakt4) flokkfalse pride uberettiget stolthet, hovmodflushed with pride fylt av stolthetgive pride of place to gi hedersplassen til, sette i fremste rekkein the pride of manhood i sine velmaktsdager, i sin beste alderin the pride of youth i sin fagreste ungdompride goes\/comes before a fall eller pride will have a fall hovmod står for fallpride in stolthet overpride of the morning tidlig morgentåke (som gir bud om en vakker dag) ( vulgært) ståpikk (om morgenen), morrabrødpride oneself (up)on være stolt over\/av, være kry av, berømme seg avtake (a) pride in være stolt av\/over, føle stolthet over\/ved sette sin ære itake pride of place innta førsteplassen, innta førerstillingenwound\/hurt someone's pride krenke noens stolthet\/ærefølelseIIverb \/praɪd\/bare i uttrykkpride oneself (up)on rose seg av, være stolt av -
7 øje
eye, eyeball, eyelet* * *(et, øjne, om nåleøje og lign øjer)( også nåleøje) eye;( øje i kartoffel) eye,( på plante også) bud;[ fire øjne ser mere end to] four eyes see more than two;[ under fire øjne], se ndf;[ ikke et øje](T: ingen) not a soul;(dvs ironisk) there was not a dry eye in the house;[ med vb:][ kattekillingen har fået øjne] the kitten has got its eyes open;(spøg.: om morgenen) I haven't got my eyes open yet;[ få øjnene op] get one's eyes open, wake properly;[ få øjnene op for] awake to, become aware of;[ få øje på] see, catch sight of,T spot ( fx somebody in a crowd),( skelne fra andre) pick out ( fx I picked him out in the crowd);[ gøre store øjne], se stor;[ have øje for] have an eye for;[ have for øje], se ndf;[ jeg har da øjne i hovedet] I've got eyes in my head;(se også nakke);[ han har øjnene med sig] he keeps his eyes about him;(dvs ønske sig) have an eye on,F covet,( være forelsket i) be rather taken by,( være på nakken af) be down on;[ holde øje med] watch, keep an eye on;[ holde skarpt øje med] watch closely, keep an eagle eye on;[ lave øjne til en] make eyes at somebody;[ lukke øjnene] close (el. shut) one's eyes;(fig) close (el. shut) one's eyes to,( tolerere også) turn a blind eye to, wink at;[ jeg har ikke lukket et øje hele natten] I did not sleep a wink last night, I did not close my eyes all night;[ mine øjne løber i vand] my eyes are watering;[ åbne ens øjne for noget] open somebody's eyes to something;(se også knibe (sammen));[ med præp & adv:][ øje for øje] an eye for an eye;[ for alles øjne] in full view of everybody;[ binde en for øjnene] blindfold somebody;[ med bind for øjnene] blindfolded;[ have for øje] keep in view; keep in mind;[ lige for øjnene af ham] right in front of his eyes;[ han klædte sig af lige for øjnene af gæsterne] he undressed in full view of the guests;[ med dette mål for øje] with this end in view;[ se for sine øjne] set eyes on ( fx I have never set eyes on him; I never want to set eyes on her again);[ se det for sit indre øje] see it in one's mind's eye;[ i mine øjne] to my mind, in my eyes, in my opinion;[ falde i øjnene] catch somebody's eye;[ jeg fik sæbe i øjnene] the soap got in my eyes;[ jeg fik tårer i øjnene] (the) tears came to my eyes;[ vi må se i øjnene at] we must face the fact that;[ se døden i øjnene] look death in the face, face death;[ se kendsgerningerne i øjnene] face facts;[ se en lige i øjnene] look somebody (straight) in the face;[ se sandheden i øjnene] face the truth;T (fig: rammer plet) it is bang on (el. dead on);[ sige ham det lige op i hans åbne øjne] tell him to his face;[ følge ham med øjnene] follow him with one's eyes,( til han er forsvundet) watch him out of sight;[ ikke se med blide (el. milde) øjne på] take an unfavourable (el. a stern) view of, not look favourably on, frown on;[ se på med andre øjne], se se;[ se med et halvt øje], se halv;(fig) with one's eyes shut (, open);T take a nap;(se også blind);[ se ud af øjnene], se se;[ det hvide ud af øjnene], se hvid;[ ude af øje ude af sind] out of sight out of mind;[ under fire øjne] in private, privately;[ en samtale under fire øjne] a private interview;[ gå en under øjne] pay lip service to somebody;(se også rand). -
8 HVÍTR
a. white (hvítt silfr); h. á hár, white-haired.* * *adj. [Ulf. hweits = λευκός; A. S. hwít; Engl. white; Hel. huît; O. H. G. hwîz; Germ. weiss; Swed. hvit; Dan. hvid]:—white; hvít skinn, white fur, 4. 24; h. motr, a white cap, Ld. 188; h. skjöldr, a white shield, Fms. x. 347; hit hvíta feldarins, Fbr. 148; hvítt blóm, white blossom, 4. 24; hvítt hold, white flesh (skin), id.; hvít hönd, a white band, Hallfred; h. háls, a white neck, of a lady, Rm.; h. hestr, a white horse, Fms. ix. 527; hvítr á har, white-haired, vi. 130; h. maðr ( fair of hue) ok vænn í andliti, x. 420; hvítan mann ok huglausan, Ld. 232; hvít mörk, white money, of pure silver, opp. to grátt ( grey) silver, B. K. 95; hvítr matr, white meat, i. e. milk, curds, and the like, opp. to flesh, in the eccl. law, K. Þ. K. 126; hvítr dögurðr, a white day meal, Sighvat; hvíta-matr, id, K. Þ. K. 102; mjall-hvítr, fann-h., snjó-h., drift-h., white as driven snow; al-h., white allover.B. Eccl. use of the word white:I. at the introduction of Christianity, neophytes in the week after their baptism used to wear white garments, called hvíta-váðir, f. pl. white weeds, as a symbol of baptism cleansing from sin and being a new birth; a neophyte was called hvít-váðungr, m. a ‘ white-weedling,’ one dressed in white weeds, Niðrst. 111: the Sagas contain many touching episodes of neophytes, esp. such as were baptized in old age, and died whilst in the white weeds; þat er sögn flestra manna at Kjartan hafi þann dag görzt handgenginn Ólafi konungi er hann var færðr ór hvíta-váðum ok þeir Bolli báðir, Ld. ch. 40; síðan hafði konungr þá í boði sínu ok veitti þeim ena virðuligustu veizlu meðan þeir vóru í hvítaváðum, ok lét kenna þeim heilög fræði, Fms. i. 230; Glúmr (Víga-Glúm) var biskupaðr í banasótt af Kol biskupi ok andaðisk í hvítaváðum, Glúm. 397; Bárðr tók sótt litlu síðar enn hann var skírðr ok andaðisk í hvítaváðum, Fms. ii. 153; Ólafr á Haukagili var skírðr ok andaðisk í hvítaváðum, Fs. (Vd.) 77; var Tóki síðan skírðr af hirðbiskupi Ólafs konungs, ok andaðisk í hvítaváðum, Fb. ii. 138; síðan andaðisk Gestr í hvítaváðum, Bárð. (sub fin.) Sweden, but above all Gothland, remained in great part heathen throughout the whole of the 11th century, after the neighbouring countries Denmark and Norway had become Christian, and so we find in Sweden Runic stones referring to Swedes who had died in the white weeds, some abroad and some at home; sem varð dauðr íhvítaváðum í Danmörku, Baut. 435; hann varð dauðr í Danmörku í hvítaváðum, 610; þeir dó í hvítaváðum, 68; sem dó í hvítaváðum, 271; hann varð dauðr í hvítaváðum, 223, 497. Churches when consecrated used to be dressed out with white; var Kjartan at Borg grafinn, þá var kirkja nyvígð ok í hvítaváðum, Ld. 230.II. the white garments gave rise to new words and phrases amongst the first generation of northern Christians:1. Hvíta-Kristr, m. ‘ White-Christ,’ was the favourite name of Christ; hafa láti mik heitan Hvíta-Kristr at viti eld, ef…, Sighvat; another poet (Edda 91) uses the word; and in prose, dugi þú mér, Hvíta-Kristr, help thou me, White-Christ! Fs. 101; ok þeir er þann sið hafa taka nafn af þeim Guði er þeir trúa á, ok kallaðr er Hvíta-Kristr ok því heita þeir Kristnir, mér er ok sagt at H. sé svá miskunsamr, at …, Fms. i. 295; en ef ek skal á guð nacquat trúa, hvat er mér þá verra at ek trúa á Hvíta-Krist en á annat guð? Ó. H. 204; Arnljótr svarar, heyrt hefi ek getið Hvíta-Krists, en ekki er mér kunnigt um athöfn hans eða hvar hann ræðr fyrir, 211; en þó trúi ek á Hvíta-Krist, Fb. ii. 137.2. the great festivals, Yule (see Ld. ch. 40), Easter and Pentecost, but especially the two latter, were the great seasons for christening; in the Roman Catholic church especially Easter, whence in Roman usage the first Sunday after Easter was called Dominica in Albis; but in the northern churches, perhaps owing to the cold weather at Easter time, Pentecost, as the birthday of the church, seems to have been specially appointed for christening and for ordination, see Hungrv. ch. 2, Thom. 318; hence the following week was termed the Holy Week (Helga Vika). Hence; Pentecost derived its name from the white garments, and was called Hvíta-dagar, the White days, i. e. Whitsun-week; frá Páskadegi inum fýrsta skulu vera vikur sjau til Drottins-dags í Hvítadögum; Drottinsdag í Hvítadögum skulu vér halda sem hinn fyrsta Páskadag, K. Þ. K. 102; þváttdag fyrir Hvítadaga = Saturday next before Whitsunday, 126, 128; Páskadag inn fyrsta ok Uppstigningar-dag ok Drottinsdag í Hvítadögum, 112; þá Imbrudaga er um Hvítadaga verða, 120; vóru afteknir tveir dagar í Hvítadögum, Bs. i. 420; um várit á Hvítadögum, Orkn. 438: Hvítadaga-vika, u, f. White-day week = Whitsun-week, K. Þ. K. 126: in sing., þeir kómu at Hvítadegi (= Whitsunday) til Björgynjar, Fms. x. 63, v. 1.: Hvítadaga-helgi, f. the White-day feast, Whitsuntide, Fms. viii. 373, xi. 339, Sturl. iii. 206: Hvítadaga-hríð, a snow storm during the White days, Ann. 1330: Hvít-Drottins-dagr, m. the White Lord’s day, i. e. Whitsunday, the northern Dominica in Albis, Rb. 484, Fms. vii. 156, Bs. i. 62, where it refers to the 20th of May, 1056, on which day Isleif the first bishop of Iceland was consecrated. The name that at last prevailed was Hvíta-sunna, u, f. Whitsun, i. e. White-sun, D. N. ii. 263, 403: Hvítasunni-dagr, m. Whitsuday, Fb. ii. 546, Fms. viii. 63, v. l.: Hvítasunnudags-vika, u, f. Whitsun-week, Fb. ii. 546; Páskaviku, ok Hvítasunnudagsviku, ok þrjár vikur fyrir Jónsvöku, ok svá fyrir Michials-messu, N. G. L. i. 150; hvítasunnudagshátíð, Thom. 318. As the English was the mother-church of that of Norway and Iceland, the Icelandic eccl. phrases are derived from the English language. See Bingham’s Origg. s. vv. White Garments, and Dominica in Albis, where however no reference is given to Icel. writers. In modern Denmark and Norway the old name has been displaced by Pindse, i. e. Pfingsten, derived from the Greek word, whereas in Icel., as in Engl., only the name Hvítasunna is known, ☞ In Denmark the people make a practice of thronging to the woods on Whitsun morning to see the rising of the sun, and returning with green branches in their hands, the trees being just in bud at that season.C. COMPDS: hvítabjörn, hvítadagar, hvítagnípa, hvítalogn, hvítamatr, Hvítasunna, hvítaváðir, hvítavalr, hvítarmr, hvítbránn, hvítbrúnn, hvítdreki, Hvítdrottinsdagr, hvítfaldaðr, hvítfjaðraðr, hvítflekkóttr, hvítfyrsa, hvítfyssi, hvíthaddaðr, hvíthárr, hvítjarpr, hvítklæddr, hvítmelingar, hvítröndóttr, hvítskeggjaðr, hvítskinn, hvítváðungr.II. as pr. names, Hvítr, Engl. White, Dan. Hvid, Landn.; esp. as a surname, Hvíti, the White, Óláfr Hvíti, Þorsteinn Hvíti, Landn.: Hvít-beinn, m. White-hone, a nickname, Landn.; as also Hvíta-skáld, Hvíta-ský, Hvíta-leðr, Hvíta-kollr, Landn.: in local names, Hvíta-býr, Whitby; Hvíta-nes, Hvíta-dalr, Landn.; Hvít-á, the White-water, a name of several Icel. rivers flowing from glaciers, Hvítár-vellir, Hvítár-síða, Landn.; Hvítramanna-land, White-men’s-land, old name of the southern part of the present United States, Landn. -
9 má
* * *I) (má, máða, máðr), v.1) to blot or rub out, efface (mást þeir of lífs bók);2) to wear, make blunt (var ljár hans máðr upp í smiðreim).* * *n. a bud (?); pálm-kvistir með fagri næfr ok nýju mái, Bs. ii. 16.
См. также в других словарях:
Bud Spencer — (2009) Bud Spencer (* 31. Oktober 1929 in Neapel, Kampanien; bürgerlich Carlo Pedersoli[1]) ist ein italienischer Film und Fernsehschauspieler, Stuntman, ehemaliger Schwimmer, Sänger, Komponist, Fabrikant, Drehbuchautor, Modedesigner … Deutsch Wikipedia
Hans Coper — (1920 ndash;1981), was an influential British studio potter. His work is often coupled with that of Lucie Rie due to their close association, even though their best known work differs dramatically, with Rie s being more functional and traditional … Wikipedia
Hans Woellke — Hans Otto Woellke (* 18. Februar 1911 in Bischofsburg, Ermland, Ostpreußen; † 22. März 1943 bei Guba, Nähe Minsk, Weißrussland) war ein deutscher Leichtathlet, der bei den Olympischen Sommerspielen 1936 in Berlin das Kugelstoßen gewann (15,96… … Deutsch Wikipedia
Hans Wiegner — (* 1919[1]) ist ein deutscher Schauspieler und Synchronsprecher. Inhaltsverzeichnis 1 Leben 2 Filmografie (Auswahl) 3 Hörspiele (Auswahl) … Deutsch Wikipedia
Hans-Ulrich Pönack — (* 30. Mai 1946 in Berlin) ist ein deutscher Filmkritiker. Er arbeitet vornehmlich für Deutschlandradio Kultur, 105’5 Spreeradio sowie für das Sat.1 Frühstücksfernsehen. Inhaltsverzeichnis 1 Werdegang 1.1 Persönliches … Deutsch Wikipedia
Bud Houser — Olympic medal record Men’s athletics Competitor for the United States Gold 1924 Paris Shot put … Wikipedia
Liste der Biografien/Bud–Buj — Biografien: A B C D E F G H I J K L M N O P Q … Deutsch Wikipedia
Joueurs De Tennis Numéros 1 Mondiaux — est une liste annuelle des joueurs qui ont été généralement considérés, par les journalistes de tennis ou les promoteurs ou les dirigeants ou encore par les joueurs eux mêmes, comme les meilleurs sur l ensemble de l année considérée. Ce… … Wikipédia en Français
Joueurs de tennis numeros 1 mondiaux — Joueurs de tennis numéros 1 mondiaux Joueurs de tennis numéros 1 mondiaux est une liste annuelle des joueurs qui ont été généralement considérés, par les journalistes de tennis ou les promoteurs ou les dirigeants ou encore par les joueurs eux… … Wikipédia en Français
Joueurs de tennis numéros 1 mondiaux — est une liste annuelle des joueurs qui ont été généralement considérés, par les journalistes de tennis ou les promoteurs ou les dirigeants ou encore par les joueurs eux mêmes, comme les meilleurs sur l ensemble de l année considérée. Ce… … Wikipédia en Français
Liste europäischer Western — In der Liste europäischer Western werden im Kino gezeigte abendfüllende Western aufgeführt, deren Produktion hauptsächlich als europäisch anzusehen ist. Filme, die nach dem 19. Jahrhundert spielen, werden nur in gesonderten Fällen geführt.… … Deutsch Wikipedia